Kirah Co

Nyheter

NEWS

 SLIK KAN INNOVASJON LØSE DAGENS PROBLEMER   INNOVASJON OG LEDELSE   Ordet innovasjon er i dag på alles lepper - men forstår vi egentlig hva som kreves for at innovasjon kan kunne løse problemene vi står ovenfor? Og er modellene vi bruker gått ut på dato?    Tekst: Inger Lise Kontochristos

SLIK KAN INNOVASJON LØSE DAGENS PROBLEMER 

INNOVASJON OG LEDELSE

Ordet innovasjon er i dag på alles lepper - men forstår vi egentlig hva som kreves for at innovasjon kan kunne løse problemene vi står ovenfor? Og er modellene vi bruker gått ut på dato?

Tekst: Inger Lise Kontochristos

LEDERNYTT  19. SEPTEMBER 2016

Anna Kirah er designantropolog og fokuserer på å sette kunden først - gjennom brukervennlig design, innovasjon og organisatorisk endring. Og hun har ikke jobbet med hvem som helst - blant annet har hun vært sentral innen innovasjon i Microsoft, der hun snudde deres måte å tenke brukerdesign og produktutvikling helt på hodet. Og dette har gitt internasjonal oppmerksomhet for Anna Kirah, som har røsket i tankerekkene både hos L’Oreal, Ford Motors og Procter & Gamble. I 2004 fikk hun prisen Contributor of the Year i Microsoft for sitt strategiske arbeid som ledet frem til Windows XP og MSN (senere Windows Live).
 

Ingen reell innovasjon

Kirah mener vi tenker feil når det gjelder innovasjon, at det ofte bare er et hult, tomt ord som ikke fører til noen reelle endringer. Hun peker på at vi bruker modeller fra et annet århundre og tror at de skal løse problemene vi har i dag.

- Ta teknologi som eksempel. Teknologien er både til velsignelse og forbannelse. Vi ser gjerne ofte bare den positive siden, men er ikke alltid like klar over de ødeleggende effektene. Via Internett får vi i dag hele verden inn på skrivepulten med et tastetrykk. Dette har effekt på økonomien, hverdagen, miljøet og det meste annet - effektene av det vi gjør stirrer oss i fjeset i løpet av et nanosekund. Samtidig er organisasjoner fortsatt opptatt av bottom line, effektivitet, produktivitet - altså modeller som fungerte den gang verden ikke var like “nær” som nå - og verst av alt - vi glemmer menneskene.

- Einstein sa at man ikke kan løse problemer med det samme tankesettet som skapte dem. Jo mer ute av kontroll verden er, jo mer prøver organisasjoner å kontrollere den. De prøver å se det med tall, prøver å skape forutsigbarhet i en uforutsigbar verden. Dette er håpløst og har ingen effekt.
 

Kollektiv intelligens og transparens

- Det positive ved teknologien er blant annet demokratiseringen av kunnskap. Man trenger ikke lenger en lærer for å få tilgang til kunnskapen eller å ta den inn - men her følger blant annet skolesystemet fortsatt forrige århundres modell. Men man trenger veiledere for å lære å tenke kritisk, lære hvordan man fungerer i fellesskapet, hvordan man utnytter kreativiteten. Disse tingene blir i stor grad drept når man sitter fast i gamle mønstre, både i skole og arbeidsliv.

Hun mener at transparens gjør det enda viktigere å tenke nytt, og peker på at det ikke lenger er mulig å gjemme seg. Organisasjoner er veldig redde for dette, de vil ha kontroll. Hun sammenligner en ledelse med en stamme i Afrika der høvdinger og sjamaner har hemmelige møter, der de planlegger for organisasjonen.

- Måten organisasjoner struktureres på i dag, er meningsløs. En organisasjon har en kollektiv intelligens der de riktige svarene finnes - men de sitter ofte ikke hos de som «bestemmer». Det er som «the golden egg» - gullegget - det er der, men man må la det klekke. Dette klarer vi ofte ikke, på grunn av struktur og effektivisering. 

- Jeg er rett ut møkklei alle som sier at de driver med innovasjon - når det er tydelig at de ikke har endret tankesett. De forbedrer det eksisterende, i stedet for å ta skrittet helt ut og endre hvordan deres verden fungerer. Innovasjon handler faktisk om radikal transformasjon - man må endre alt, ikke bare det man forstår eller det som er komfortabelt.
 

Hva er egentlig innovasjon?

Så hvis innnovasjonsbegrepet vårt ofte er fastlåst i gamle paradigmer, hva kan man som leder og organisasjon gjøre for å skape grobunn for fremovertenkende endringer som virkelig sparker fra seg? Anna Kirah mener vi først må se på hva innovasjon faktisk bør være.

- En innovasjonsdefinisjon jeg bruker mye er å ta urelaterte ting og sette dem sammen for å skape noe ønsket og nyttig, noe som løser behov og skaper verdi - både for organisasjonen og «people we serve». Vi må faktisk stikke fingeren i jorda og innse at «people we serve» - som vi ikke har noe godt, dekkende begrep for på norsk - både er våre sjefer og kolleger - ikke bare «kunder». Organisasjoner sier ofte at de har kundefokus eller brukerfokus - bare fordi de har gjort noen markedsundersøkelser eller kundeundersøkelser. Kundeundersøkelser gjør bare at vi forstår de som ER kunder - skal vi skape større markedsandel må vi forstå de som ikke er det. Vi må snakke med dem hele tiden, involvere dem i utviklingsprosessen, la dem «get their hands dirty». Dette skaper lojalitet.

- Ledelsen må være ydmyk, endre tankesett, fjerne alt de har lært hvis det de har lært kommer fra den industrielle tiden. Utfordringene må gis til hele organisasjonen, slik at man ber alle om å bidra til å løse dem - det skal ikke bare være ledelsens jobb. Det handler om samskapning, å involvere medarbeidere. Og så må «people we serve» involveres i dialogen, være med på å skape nye produkter og tjenester. Ikke bare i begynnelsen via markedsundersøkelser. 
 

Bort med siloer - inn med mangfold

Kirah peker på at de rollene som tidligere fungerte separat, er utgått på dato, og at jobbing på tvers av disse rollene blir stadig viktigere framover.

- Her må vi bryte ned siloene og jobbe tverrfaglig for å skape skikkelig mangfold. Fagbakgrunner, kjønn, etnisitet - det er mange måter å se samme problematikk på, og mangfold hjelper oss videre. Vi må tørre å ta risiko, tro på ting og se på hva som kan løses av flere roller sammen. I tillegg er det veldig viktig å skape rom for refleksjon - ikke fylle hvert minste minutt av arbeidsdagen med oppgaver eller krav. 

Hun mener at måten vi tenker på, ofte er utgått på dato, og at vi misforstår hva som skaper løsninger. 

- Vi bruker et lineært og rasjonelt tankesett for å løse problemer. Men jeg har sjelden sett noe som fungerer lineært i hele mitt liv! Vi handler ikke rasjonelt, men bruker følelser og sjonglerer roller. Det handler mer om å opptre «relasjonelt» - både i forhold til sammenhengen mellom hva som skaper verdi i en organisasjon, og mellom mennesker. Relasjoner er det vanskeligste vi forholder oss til. Vi må bruke tid på relasjonene, og skape et sted der vi kan bryte ut av vante mønstre. 

- Jeg bryr meg ikke om hvilken modell man velger eller hvilken prosess man bruker, dette er ikke interessant. Hvis vi ikke tenker på de menneskelige relasjonene og mangfoldet, og lærer å lytte og reflektere, får vi ingenting ut av det. «Vi har ansatt noen lean-folk, nå skal vi prøve denne modellen». Nei, vi må tilbake til kreativitet og nysgjerrighet - det er vi alle født med. Samfunnet og skolen gjør sitt for å bryte det ned, men vi må huske at det er dette som teller i det kaoset som skaper innovasjon.
 

Trender i tiden

Anna Kirah peker på at det er enkelte veldig tydelige trender som viser at vi er nødt til å snu opp ned på vante tankemønstre.

- Noe som er viktig for ledere å være obs på, er at folk hopper av! For 15 år siden var det 50 år gamle menn som var lei jobben som fant seg noe annet. Så opplevde vi at dette gjaldt 40-åringer, så 30-åringer og til slutt 25-åringer. Nå hopper man av allerede før man er ferdig med skolen! Dette er folk som ikke gidder 9-5-jobbingen, det er ikke interessant for dem. Folk ønsker å ta vare på kreativiteten og ha kontroll over sitt eget liv, derfor opplever vi en eksplosjon i antall frilansere. Altså er det folk som er lik deg selv som kommer til firmaet ditt - like barn leker best - og man lærer ingenting. På BI lærer alle det samme tankesettet, de samme reglene. Så tenk litt på hvor talentet ligger - det er oftest hos folk vi ikke helt forstår hva holder på med.

- En annen trend er big data, eller data mining. Her handler det Big brother kontra Big sister. Førstnevnte er å bruke teknologi på en feil måte - for eksempel å bruke masse info til å selge meg noe jeg ikke vil ha. Eller til å jukse - som i Wolksvagens eksempel. Ruter-appen og NSB-appen er eksempler på Big sister - teknologi som er veiledende og som gir meg det jeg har behov for. Disse appene vet hvor jeg har vært og hvor jeg er, og gir meg forslag som sparer tid for meg. Dette gjelder også tjenester som gir meg tilbud om det de vet jeg brenner for, overrasker meg med noe som har med meg å gjøre. Big sister er altså teknologi som er varm og veiledende, og dette er fremtiden!

Anna Kirah har 10 tips til hvordan du kan skape bedre løsninger:

1.    Slipp kontrollen og behovet for makt
2.    Bryt ned siloene - de vanntette skottene mellom roller fungerer ikke lenger
3   Forstå at kaos skaper innovasjon - ikke prøv å løse problemer med lineære og utgåtte modeller
4   Gi dine medarbeidere myndighet og beslutningsmuligheter
5   Skap rom for medarbeiderne til å reflektere, ikke fyll hvert minutt med krav
6.    Let etter «the golden eggs» i organisasjonen din - det kan være de personene du minst trodde skulle sitte på ideer
7.    Ønsk kritisk tenkning velkommen - jo mer uenig de er i dine tanker, jo bedre
8.    Involver kunder og folk som bruker produkter/tjenester i produktutviklingen fra begynnelse til slutt
9.    Tenk nytt når det gjelder kompetanse - hvem vil du skal jobbe hos deg? Finn de som tenker motsatt av deg selv (som utfordrer din tankesett) - de du ikke skjønner helt
10.    Tenk Big sister i teknologi, produkter og markedsføring - hvordan kan du løse kundens/brukerens problemer og veilede dem?

Feature 2

COMING SOON!

Feature 3

COMING SOON!